Kompostere riktig – lage gjødsel selv

 Kompostbingen i egen hage

Du kan kombinere flere fordeler ved å kompostere. For det første sparer du penger, fordi du slipper å kjøpe kompost. I tillegg bruker du bærekraftige ressurser som hagen din produserer: planter som har visnet og avklipt materiale går ikke bare tapt, men blir tilbakeført til jorda som verdifulle næringsstoffer. En håndfull kompost inneholder rundt ti milliarder organismer. Konsekvensen: bedre jordstruktur og flere næringsstoffer. Plantene dine blir mer motstandsdyktige mot skadedyr og vokser raskere.

Fra avfall til humus

I komposten blir avfallet resirkulert ved at utgangsmaterialet blir forvandlet til svart humus av jordorganismer. Denne typen humus blir ofte også omtalt som «gartnerens sorte gull». En sunn komposthaug har de perfekte vilkårene for at denne omformingsprosessen skal skje effektivt.

Hva er en kompostbinge?

En kompostbinge er en beholder for å anlegge kompost. Disse kan være laget av tre eller plast. Spesielle hurtig- eller termokomposter er varmeisolerte beholdere, som regel av plast, som lagrer varmen effektivt. Det akselererer råtningsprosessen til innholdet. En kompostbinge har vanligvis en eller flere uttaksåpninger som gjør det enklere å bruke komposten. Kompostbinger fins i forskjellige størrelser og prisklasser. Det er viktig å velge en som er stabil når du kjøper en.

Hvilke typer kompostbinger fins?

Anlegge og stelle kompost: Trinn for trinn

Det er ikke mye du trenger for en godt ernært kompost: et sted i hagen, en kjøpt eller selvlaget kompostbinge, og tips for riktig kompostering fra veilederen vår.

Velge materiale for beholderen

Vi anbefaler at du bruker tre eller plast for å bygge beholderen. Disse materialene er motstandsdyktig og motstår ytre elementer over lengre tid. Fordi kompost er avhengig av luft, bør du velge, eller selv bygge, en beholder som er åpen mot sidene. I en stor hage kan det være lurt å sette opp to til tre kompostbeholdere. Da kan du kaste hageavfallet alltid på en kompost mens en annen har pause. I små beholdere kan du selvfølgelig også sette opp komposten på terrassen eller balkongen.

Materiale og verktøy til komposten

• moden kompost
• Komposttønne eller kompostbeholder
• Trillebår
• Spade
• Høygaffel

Fordele kompost

Sile

Før du fordeler komposten i hagen, må du først gjøre den «hageklar» og gi den en grunnrengjøring: Kast en spade om gangen på en skråstilt sil som fjerner trebiter, steiner og andre grove forurensninger, og bare slipper gjennom kompost som er klar til bruk.

Fordele

Etter seks til 12 måneder kan du fordele den ferske komposten som organisk gjødsel. Næringsstoffinnholdet varierer avhengig av utgangsmaterialet. Derfor kan du bare gjødsle trær og planter som ikke trenger mye næring med bare kompost; for andre planter kan du bruke kompost til å redusere behovet for gjødsel med opptil halvparten, avhengig av hvor sulten planten er.

Mengde

Omtrent  3 – 4 l per kvadratmeter. Det er en spade med haug. Bruk bare moden kompost som har modnet i 12 måneder eller lenger til å forbedre jorda. Den har råtnet fullstendig og inneholder mindre næringsstoffer, men stabil humus, som ikke forvandler seg mye i jorda. 

Tips og triks rundt stell av kompost

Generelt sett er det å anlegge og stelle en komposthaug veldig enkelt. Men det fins verdifulle tips og triks for å gjøre humusen som oppstår spesielt nyttig.

Rett blanding av komposten

Grovt avfall, for eksempel avkutt fra busker, bør alltid blandes med fuktige grønnsaksrester og tørre, næringsfattige deler som kvernet trevirke eller løv. Pass på at du aldri legger på store mengder av samme materiale, fordi det kan være til hinder for jevn forråtnelse. 

Rett forhold for hageavfall 

God gjødsel oppstår hvis du ved kompostering overholder et forhold mellom karbon og nitrogen på 25 : 1 eller 30 : 1. Hvis det er mer karbon, råtner planterestene langsommere. For mye nitrogen derimot hindrer stabile humusforbindelser.

I tillegg til luft og vann trenger mikroorganismene også organisk bundet karbon (C) og nitrogen (N) som næring. Her er et balansert forhold mellom de to best. Fuktig grønt kjøkkenavfall eller unge plantedeler er proppfulle med nitrogen, og bør blandes med tørre, karbonrike plantedeler, kvister, kvernet trevirke, høstløv eller strå. Bland til dette alltid to deler nitrogenrikt materiale med en del karbonrikt. Fordi plenavklipp råtner fort, bør du bare bruke små mengder av det i komposten; en håndfull hornmel hjelper her med råtningen. Jo mindre greiner og staudestenger er, desto lettere spiselig er de for mikroorganismene.

Hva kan jeg kaste på komposten?

Avgjørende for kvaliteten til naturgjødsla er hva den består av. Alle organisme materialer som råtner kan bli kompostert. Dette kan være alt av hageavfall, men også husholdningsavfall. Her gjelder: jo mer variert blandingen av avfallet er, desto mer verdifull blir komposten.

Egnet kompostmateriale

• Burstrø
• Eggeskall
• Kaffegrut, teposer, filter
• Avispapir, kjøkkenpapir
• Potteplanter, blomster
• Frukt og plenavklipp bare i små mengder
• Ugress bare uten frø

Forminske grønt avkutt og hageavfall

Også grønt avkutt som grener og kvister som er kappet av hekker og busker hører hjemme på komposten. Men du må først forminske planterestene. Det forstørrer overflaten for mikrobene, og hageavfallet råtner fortere. Vi anbefaler at du gjør denne jobben lettere for det selv med en kompostkvern, som raskt og enkelt kapper opp avfallet i knivsystemet.

Oversikt over kompostforhold

Vær obs på rett forhold mellom materialer for å få en sunn kompost. Da har haugen din alltid rett blanding av oksygen, nitrogen og fuktighet til å gjøre om kompostmaterialet til næringsrik humus.

Kompostere høstløv. Hvis du vil bruke høstløv på komposten, kan du enkelt samle det opp med gressklipperen. Best blir det om du blander det med ferskt plenavklipp: det tørre løvet sørger for at det kommer luft til plenavklippet og hindrer det fra å råtne. Dessuten anriker bladene grønnavklippet med karbon – dette gir den beste forutsetningen for vellykket kompostering.

I store hager kan du mellomlagre løv. Sett bare opp en gitterring og fyll den med løv. Løvet blir så etter hvert tilført komposten neste år.

Typiske kompostproblemer

Kompostering fungerer ikke alltid knirkefritt fra starten, men heldigvis fins det ofte enkle svar på typiske problemer.

Komposten stinker

Råtnende komposthauger lider ofte av oppsamlet fuktighet. Unngå å tilføre for mange fuktige ingredienser. Dessverre må du ofte sette opp komposthaugen på nytt – det er ikke mulig å redde kompost som råtner. Vær her obs på rett laginndeling av hageavfallet.

Komposthaugen mugner

Muggbakterier er helt naturlige i all hagejord. Men hvis det oppstår alvorlige muggangrep, har du antakeligvis tilført for mange fuktige materialer. Prøv å røre i komposten og bland tørt og fuktig materiale godt. Det bør bryte ned muggen igjen.

Komposten blir ikke moden

Moden kompost trenger tid. Avhengig av årstid og utetemperatur tar prosessen omtrent seks til 12 måneder, til de forskjellige ingrediensene har blitt til næringsrik humus. Ikke glem: Komposten trenger ro, men bør røres eller blandes fra tid til annen. Det betyr at du bør finne frem spaden når mengden til komposthaugen har redusert seg med omtrent en tredjedel. Det øker luftingen og akselererer komposteringsprosessen.

Sammendrag: kompostere riktig

• Kompost av hage- og kjøkkenavfall inneholder er næringsrik og naturlig gjødsel til plantene dine.
• Komposttønner er raskere og mer kompakte, men også dyrere enn kompostbinger av tre eller åpne komposthauger.
• Sørg for rett forhold mellom karbonrike brune og nitrogenrike grønne materialer (25:1).
• Dyrebaserte matrester, bakervarer, fett, olje og ikke-organisk materiale har ingenting på komposten å gjøre.
• Kompost som råtner må bli anlagt på nytt. Kompost som mugner er for fuktig og bør blandes med tørre materialer.